Hei !
Retten til å protestere etter GDPR er vanskelig, særlig når du er en behandlingsansvarlig som også er en kommune.
Dette er det flere grunner til. Den kanskje tydeligste grunnen vi kan se, er at det er en rettighet man som registrert har, selv om behandlingen er lovlig (altså at behandlingen har et gyldig behandlingsgrunnlag).
Vi har tidligere skrevet en juridisk artikkel om hvordan du kan skille en protest, fra en generell klage på personvernet og fra en henvendelse om sletting. Du kan lese artikkelen i Lov&Data her.
Men hvordan skal du konkret gå frem når du har mottatt noe som kan være en protest?
Nå har vi laget en veileder som beskriver «steg for steg» hvordan du skal gå frem når du får en protest.
Klikk her for å lese veiledningen!
Hva er DEN tingen vi i prosjektet ønsker at du skal vite om retten til å protestere? At den ikke innebærer en vetorett som elever eller foresatte kan bruke for å si nei til bruk av digitale tjenester generelt i kommunen.
For at en protest skal være en protest, sånn i GDPR-sammenheng, må den være begrunnet i den registrertes «særlige situasjon». Det betyr at generelle klager på at «digitalisering er uønsket» ikke vil føre frem. Det må være personlige individuelle forhold.
For deg som er veldig spesielt interessert, har vi også skrevet en artikkel om hvordan vurderingen av om en protest skal tas til følge er litt annerledes ut ifra hva behandlingsgrunnlaget er. Du kan lese den hos Lov&Data her.
Hva synes du om veiledningen? Hvordan er den å bruke? Gi oss en tilbakemelding ved å svare oss på denne e-posten!
Jeg ønsker deg en riktig god, personvernvennlig helg!
Vennlig hilsen
Ida Thorsrud
prosjektleder nasjonal DPIA